Mange har i årenes løp mottatt, og kanskje også selv gitt, forskudd på arv eller gaver til sine livsarvinger. Det å kunne hjelpe sine etterkommere økonomisk mens man selv lever, vil for mange være en stor glede. I ny arvelov som trer i kraft i 2021 kommer det endringer rundt slike forskudd, en endring det er viktig for både giver og livsarvingene å være oppmerksom på.
Innledning
Mange har oppigjennom årene hjulpet både barn og barnebarn økonomisk. Dette enten fordi de har ønsket å gi gaver uten noen bestemt årsak, eller fordi avkommet? har hatt behov for økonomisk bistand i forbindelse med studier,kjøp av bolig e.l.. Har man flere barn eller barnebarn er det imidlertid ikke slik at de alle har behov for hjelp i like stor grad eller på samme tid, noe som raskt kan føre til forskjeller i forhold til hva hver av livsarvingene mottar fra sine foreldre eller besteforeldre gjennom årenes løp.
Dagens ordning
Uten å ha statistikk foran oss, viser erfaringen vår at de fleste ønsker at deres livsarvinger til syvende og sist mottar like verdier etter dem. Dette gjennomføres ofte i praksis ved at en gave gitt i levende live anses som et forskudd på arv. Ved et senere arveoppgjør vil da den gitte gaven verdimessig «legges i potten» og kommer til fradrag i mottakers arvelodd.
Hittil har arveloven lagt opp til at en gave gitt til en livsarving skal regnes som et forskudd på arv ikke bare dersom det er uttrykkelig fastsatt av arvelater, men også i de tilfeller der det kan godtgjøres at det har vært arvelaters forutsetning, jf. nåværende arvelov § 38. Det har ikke vært krav til skriftlighet rundt arveforskudd, - det har vært tilstrekkelig at arvelater gjennom ord eller handling har vist at intensjonen var at det skulle være forskudd på arv og ikke en ren gave. Rettspraksis viser at det generelt er lav terskel for å anse intensjonen om forskudd på arv godgjort, og det kan synes som at domstolene ofte faller ned på en presumpsjon for likebehandling av alle livsarvinger den dagen arvelater går bort.
Videre gir dagens ordning åpning for at giver kan endre mening rundt gitt gave/arveforskudd helt frem til han eller hun dør. Hvis en livsarving for eksempel har mottatt kr 100 000 i ren gave for 15 år siden, kan arvelater i dag endre mening og omgjøre gaven til et arveforskudd. Et notat med dato og signatur vil f.eks. i så måte kunne være tilstrekkelig for en endring. Det er videre ingen betingelse at mottaker er gjort kjent med endringen på forhånd, noe som gjør at dette kan komme overraskende på en livsarving som har antatt at dette var en gave.
Endringer i ny lov
Som nevnt trer ny arvelov i kraft fra og med 1. januar 2021. I denne gjøres det endringer bl.a. rundt bestemmelsene knyttet til arveforskudd, endringer som kan få stor betydning for både arvelater og livsarvingene.
Etter ny arvelov § 75 skal en gave for fremtiden kun kunne anses som arveforskudd i de tilfeller der dette settes som betingelse når gaven gis.
Endringer gir seg utslag på to måter; - det vil ikke lenger være åpning for at giver kan ombestemme seg rundt en gitt gave, ei heller kan de andre arvingene forutsette en tanke om arveforskudd fra arvelater, dersom slik betingelse ikke er satt ved gavetidspunktet. Det vil dog fortsatt være åpning for endring motsatt vei – et gitt arveforskudd vil på et senere tidspunkt kunne endres til en gave dersom arvelater ønsker det.
Det er videre et vilkår at mottaker er kjent med at gaven skal være et arveforskudd på gavetidspunktet. Heller ikke i ny lov er det satt som vilkår at betingelsen må være skriftlig, men av hensyn til notoritet bør den være det i form gjerne av et gavebrev. Et slikt gavebrev/arveforskuddsbrev bør også signeres av mottaker, slik at man har notoritet også for at mottaker var gjort kjent med premisset for forskuddet på gavetidspunktet.
Lovgiver begrunner endringen med at det vil være hensiktsmessig med tydeligere krav til om en gave skal være forskudd på arv eller ikke. Dette for å hindre senere tvist og uenighet mellom arvingene. Videre vises det til at det gir forutsigbarhet for mottaker. Ved at mottaker må gjøres kjent med givers hensikt om enten gave eller arveforskudd, gjør at han eller hun kan velge å motta ytelsen på de betingelser som gis eller velge å avslå den (Prp. 107 L (2017-2018)).
Anbefaling
Har du tidligere gitt gave eller overføringer ment som arveforskudd til dine livsarvinger, anbefaler vi at det utarbeides gavebrev der det klart fremgår om dette er ment å være forskudd på arv eller ikke.
I en overgangsperiode kan man se for seg en situasjon der det kan oppstå potensielle tvister mellom arvinger der en eller flere har mottatt tilskudd fra arvelater, men betingelsene for gaven er uklare. Dette kan du som arvelater forhindre, ved å utarbeide et gavebrev. Det anbefales også at dette gjøres kjent for mottaker, for å fjerne enhver mulig tvil knyttet til de nye bestemmelsene.
Vi anbefaler videre også at det utarbeides gavebrev i de tilfeller der det er bestemt i testament at tidligere gaver skal være å anse som forskudd på arv. Ny arvelov uttaler at et testament som er gyldig etter gammel lov er gyldig selv om ny lov er trådt i kraft. Tross dette bør et gavebrev utarbeides, for derigjennom å redusere risikoen for fremtidig uenighet og tvist mellom arvingene.