I forbindelse med nedstengingen av Norge i mars, med de konsekvenser dette har fått for norsk næringsliv, gjorde Regjeringen store midlertidige endringer i permitteringsreglene. Det ble blant annet gjort hasteendringer i krav til varslingstid, arbeidsgiverperiode og permitteringsgrad for å oppfylle rett til dagpenger for ansatte.
Ett felt ble imidlertid ikke endret – tidsrammen for hvor lenge en ansatt kan være helt eller delvis permittert. Arbeidsmiljølovens grense er 26 uker over en periode på 18 måneder – en tidsramme som for mange nå er i ferd med å fylles.
Det er ikke slik at alle de små og store virksomheter som så seg nødt til å permittere ansatte i vår, nå er oppe å gå for full maskin igjen. Det er mange, blant annet innenfor reiseliv, transport og eksportnæringer samt deres underleverandører, som fortsatt strever med omsetningsfall og lave inntekter. Mange av disse virksomhetene har fortsatt store utfordringer med drift og omsetning.
Nå som arbeidsmiljølovens tidsramme for permittering av ansatte er i ferd med å løpe ut, må virksomhetene ta et vanskelig valg. De må enten ta de ansatte tilbake eller si opp arbeidsforholdet. Slik situasjonen fortsatt er vil valget for mange virksomheter måtte bli oppsigelser. Det er ikke gitt at virksomhetene vil kunne bære kostnaden med å få de ansatte tilbake i arbeid. Mange vil dessverre måtte se seg nødt til å si opp ansatte fordi inntjeningen er for lav til at de har råd til å bære lønnskostnaden. Må man si opp ansatte, vil dette over tid også påvirke virksomhetens evne til god og lønnsom drift den dagen markedet tar seg opp igjen.
Situasjonen for norsk næringsliv er per nå svært uoversiktlig. Det ytterst krevende for mange virksomheter å kunne se forutsigbarhet i egen drift. I perioder vil de kunne ha behov for raske endringer/økning i arbeidskraft, før det i en ny periode vil kunne være risiko for ny nedbremsing og full stans for en tid. Utvides tidsrammen for permitteringsperioden til 52 uker, vil dette gi virksomhetene en mulighet til å kunne tilby de ansatte arbeid i de perioder markedet tilsier det. Dette vil være et gode for både arbeidstaker og arbeidsgiver samt spare det offentliges kostander til dagpenger og andre ytelser.
Konsekvensene dersom tidsrammen ikke utvides vil kunne bli svært mange arbeidsledige, men også føre til at mange virksomheter vil få utfordringer med å fylle etterspørsel og sikre god drift i de perioder markedet åpner opp.
Både arbeidsgiverorganisasjonen NHO og arbeidstakerorganisasjonen LO står sammen i kravet om at Regjeringen må utvide permitteringsordningen til en dobbelt så lang tidsramme på 52 uker. Begge organisasjoner er svært bekymret for masseoppsigelser dersom dette ikke skjer. Det blir interessant å følge Regjeringens vurderinger av dette i ukene fremover.
Hvis reglene ikke endres
Skulle det bli slik at tidsrammen ikke utvides vil man i mange virksomheter stå overfor oppsigelser. I en slik situasjon er det for både arbeidsgiver og de ansatte svært viktig å huske på at arbeidsmiljølovens bestemmelser for saklig grunn og utvelgelse gjelder på lik linje som ved nedbemanning ellers.
Det skal foreligge saklig grunn for oppsigelse og utvelgelse skal skje etter objektive kriterier knyttet til ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold, jf. aml. § 15-7. Det er også svært viktig at den ansatte gjøres oppmerksom på arbeidsmiljølovens regler om fortrinnsrett, jf. aml. § 14-2.
Her hos oss har vi bred kompetanse innfor arbeidsrettsfeltet og bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere. Ta gjerne kontakt med oss for en prat dersom det skulle oppstå usikkerhet knyttet til regelverket og gjennomføringen av dette.