Etter mange år på tegnebordet ble ny arvelov endelig vedtatt i 2019. Den er ventet å tre i kraft fra 2021, et tidspunkt som nærmer seg raskt. Nedenfor ser vi på noen av de viktigste endringene som kan påvirke både deg som arving og som arvelater.
Lovgivers ønske om endring av arveloven springer ut fra de relativt store samfunnsmessige endringene som har skjedd fra dagens arvelov trådte i kraft i 1972. I de snart 50 årene som har gått ser man blant annet at dagens familiemønstre og den generelle oppfatning av hva som er en rettferdig fordeling av arv har endret seg. Velstandsutviklingen har medført at det for mange er større formuer til fordeling mellom arvingene og parallelt med dette har også den gjennomsnittlige levealderen økt betraktelig. På bakgrunn av dette så lovgiver behovet for endringer i arvelovens innhold og system. Det blir for omfattende å gjennomgå alle endringene her, men vi tar for oss noen av hovedpunktene.
Pliktdel
Pliktdelsarven til livsarvingene er etter dagens arvelov 2/3 av det arvelater etterlater seg, men kan i testament begrenses til kr 1 000 000 til hver livsarving. Beløpet har stått fast fra lovens ikrafttredelse fra 1972. En pliktdelsbegrensning som i sin tid var relativt høy, har med årene og endringen i kroneverdien rent faktisk blitt svært mye lavere.
Lovgiver ser et behov for en oppjustering av den lovpålagte minstearven og valgte en løsning der minstearven følger folketrygdens grunnbeløp (G). G oppjusteres årlig og tanken er å sikre at pliktdelen ikke «vannes ut» i for stor grad opp mot fremtidige endringer i kroneverdi. Lovgiver har landet på at 15G skal være den nye minstearven til livsarvingene. 1G utgjør pr 01.05.19 kr 99 858, hvoretter minstearven utgjør kr. 1 497 870. (Årets justering er på grunn av Covid-19 utsatt til høsten 2020.)
I ny lov endres ikke utgangspunktet om at 2/3 av formuen er pliktdelsarv, men minstearven vil fortsatt kunne begrense manges frihet til å testamentere bort deler av formuen. Etterlater man seg f.eks. to livsarvinger skal den minstearv de samlet skal motta endres fra kr 2 000 000 til kr 3 000 000 med dagens G (15G*2). Formuen må med andre ord overstige kr 3 000 000, før det vil være mulig å testamentere til andre enn livsarvingene. Gjelder dette da to ektefeller med felles barn må deres fellesformue overstige kr 6 000 000, i og med at livsarvingene har rett på pliktdel fra hver av sine foreldre.
Arv til ektefelle og samboer
I dagens arvelov har samboer uten felles barn ingen rett til arv etter loven, mens samboere med felles barn arver 4G. Samboere er altså nødt til å opprette testament for å sikre at den lengstlevende skal motta arv, da evt. også ut over de 4G ved felles barn.
I og med at ny arvelov er ment å skulle være mer i samsvar med dagens familiemønster, kunne man sett for seg at den nye loven la opp til en større arverett til samboere. Dette har imidlertid lovgiver valgte bort. Samboeres rett til arv lovfestes altså ikke i større grad enn i dag, slik at det fortsatt vil være viktig for samboere å ha et bevisst forhold til dette og opprette testament. Mange samboerforhold varer i dag gjennom hele livet og lengstlevende kan dessverre få seg en lei overraskelse den dagen samboeren faller fra og man oppdager at man er uten rett til arv
Heller ikke for ektefeller ble det gjort endringer, slik at arv til ektefelle når avdøde etterlater seg livsarvinger består med ¼ av det avdøde etterlater seg, minimum 4G. Etterlater avdøde seg ikke livsarvinger er arv til ektefelle ½ av det avdøde etterlater seg, minimum 6G.
Uskifte for ektefeller
En ektefelle som kun har felles barn med avdøde har i nåværende lov rett til å utsette arveoppgjøret gjennom å overta boet i uskifte. Denne retten består, dog med visse endringer.
Per i dag er det ikke tillatt å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo. Dette har for mange gitt uheldige og upraktiske utslag. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves i ny lov, men likevel slik at den faste eiendom som gis bort fortsatt ikke kan være i misforhold til boets totale formue. Ettersom fast eiendom normalt representerer en betydelig andel av formuen, vil det etter denne endringen fortsatt kunne være vanskelig å gi bort fast eiendom, men en slik gave vil i det minste ikke lenger automatisk være forbudt.
Endret adgang til testamentere bort enkelteiendeler
I dagens lov kan arvelater ikke testamentere enkelteiendeler til en arving, hvis verdien av eiendelen overstiger den verdi arvingen skal motta. Et eksempel på dette kan være at arvelater ønsker at en bestemt arving skal motta hytta, men hyttas verdi overstiger arvingens lodd, da hindrer loven en slik fordeling.
Dette hinderet fjernes i ny lov, slik at arvelater nå kan bestemme at arvingen skal ha hytta, men da mot å løse ut de øvrige arvinger med den verdi som overstiger hans eller hennes arvelodd. Dette er en svært praktisk endring og man ser for seg at dette også kan hindre konflikter og sameieutfordringer mellom arvinger som gjennom tidligere arveoppgjør har blitt sameiere i både fritidseiendommer og hus.
Gaver gitt i live og andre økonomiske overføringer
Etter dagens arveregler kan arvelater etterskuddsvis bestemme at en gave gitt til en livsarving skal anses som forskudd på arv (altså avregnes i vedkommendes arv den dagens arvelater dør). Har man f.eks. gitt en sønn eller datter kr 400 000 som gave, kan arvelater når som helst etterpå ensidig ombestemme seg og fastsette at gaven skal være forskudd på arv.
Etter ny arvelov er reglene endret. Dersom man ønsker at en gave skal være forskudd på arv må dette nå være en uttalt betingelse for gaven. Det at gaven skal være et forskudd på arv må altså meddeles gavemottaker før gaven gis. Mottaker må være kjent med det, og øvrige arvinger bør også få vite dette. Er slik betingelse ikke satt, kan de øvrige arvinger ikke anse gaven som en arveforskudd den dagen øvrig arv faller.
Lovteknisk og overgangsregler
Lovgiver har sett behovet for å samle arveregler og regler for gjennomføring av arveoppgjør i en og samme lov, slik at skiftelovens bestemmelser om dødsboskifte opphører ved ikrafttredelse av ny arvelov.
Når ny lov er trådt i kraft kan det i en periode oppstå spørsmål knyttet til om det er gammel eller ny lov som gjelder. Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle regler som gjelder. Det er innført egne overgangsregler for pliktdelsarven som innebærer at den nye minstearven på 15 G vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trådte i kraft. Dette innebærer at veldig mange kan bli nødt til å endre testamentet sitt for at det fortsatt skal være gyldig etter overgangsperioden på ett år, idet mange testamenter bygger på dagens maksbeløp på kr. 1 000 000.