Vi har tidligere snakket deling av ektefellers verdier og gjeld ved skilsmisse. Her flytter vi fokuset ett skritt videre – til selve fordelingen av ektefellenes eiendeler når partene har felleseie.
Innledning
Etter at partene har kommet til enighet om deling av verdiene, eventuelt parallelt med dette, skal det skje en fordeling av boets eiendeler. Dette kan være alt fra større eiendeler som fast eiendom, hytte, båt og bil, men også de mindre eiendelene som for eksempel innbo, sykler, sportsutstyr og bilder.
Vi holder oss her til delingen av felleseie hvor oppgjøret skal skje i tråd med ekteskapslovens delingsregler. I denne omgang lar vi delingen mellom samboere ligge, da delingsreglene mellom samboere avviker fra reglene om deling mellom ektefeller. Videre handler det her heller ikke om de tilfeller der ektefellene har ektepakt med særeie, enten helt eller delvis.
Det rettslige utgangspunktet – eiendeler i sameie
Eiendeler man har anskaffet i fellesskap gjennom ekteskapet, med midler opparbeidet under ekteskapet, eies av ektefellene i sameie. Ektefellene eier altså hver sin eierandel, også kalt hver av ektefellenes rådighetsdel. Disse eiendelene i sameie vil partene som utgangspunkt ha lik rett til å overta. Blir man ikke enige om hvem som skal overta kan begge da kreve eiendelen solgt, jf. ekteskapsloven § 71. Det finnes likevel unntak fra dette, se nedenfor.
Dersom man kommer til enighet om hvem som skal overta, må den som overtar eiendelen løse ut den andre. Med mindre partene enes om en verdi på egenhånd, må eiendelen verdsettes. Den som da ikke skal overta løses så ut med sin del av verdien. Utløsning kan enten skje i form at penger eller at den andre i stedet overtar en annen eiendel og at disse avregnes mot hverandre eller også en miks av begge løsninger.
Eneeie eller ulik eierbrøk i ekteskapet
Selv om man har anskaffet eiendeler sammen gjennom ekteskapet er det ikke nødvendigvis slik at man eier like eierandeler. I noen tilfeller kan det også være slik at den ene eier eiendelen alene og således har full råderett over denne. Selv om man har felleseie, kan altså hver av ektefellene ha eiendeler som de eier alene innad i ekteskapet, slik at det kun er verdien av eiendelen som skal deles.
Dette betyr at selv om verdien av en gjenstand skal deles likt, kan den ene ha et eneeie i gjenstanden slik at han/hun har rett til å overta selve eiendelen. Dette kalles naturalutlegg og følger av ekteskapsloven § 66, «(…) hver av dem har rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentligste eier».
Et eksempel på dette kan være at Liv har kjøpt en Harley Davidson motorsykkel for sin lønn i felleseiet. Er dette en motorsykkel hun har anskaffet alene har hun da eneeie i selve motorsykkelen og rett til å få den utlagt seg, samtidig som hun ved å overta denne må løse ut sin eksmann med halvparten av verdien. Dette kan også være tilfellet der det er snakk om kostbart sportsutstyr eller andre eiendeler som kun brukes av den ene.
Retten til å overta eiendelen gjelder også eiendeler man eier i ulik eierbrøk. En av ektefellene har kanskje brukt noe skjevdelingsmidler til kjøp av en båt og så har ektefellene sammen betalt det øvrige. Den som har lagt i egne skjevdelingsmidler vil da eie mer enn den andre, slik at eierbrøken blir ulik. Er eierbrøken slik at den ene «for det vesentligste eier», vil denne da ha rett til å få eiendelen utlagt seg. Rettspraksis viser at man må opp i en eierbrøk mot 75 % av totalen for å oppfylle vilkåret om vesentlighet og derav rett til å overta eiendelen på naturalutlegg.
Særlige grunner, ekteskapsloven § 67
En annen måte man kan få rett til naturalutlegg på, er når det foreligger særlige grunner. Da kan en part, uavhengig av tidligere eierforhold, likevel ha rett til å overta felles bolig og innbo.
Hva som ligger i slike særlige grunner må vurderes konkret i hver enkelt sak, men som utgangpunkt vil hensyn til felles barn veie tungt sammen men den enkeltes tilknytning til stedet. Høyesterett har slått fast at vurderingen beror på en skjønnsmessig vurdering, hvor kravet ikke kan strekke «særlig langt», men at man må forbi de helt alminnelige grunner. Det vil også ha betydning om ektefellene har eid boligen i sameie med like deler eller om den ene har en større eierandel enn den andre. I tilfeller hvor eierbrøken er ulik i disfavør den som vil overta, kreves sterkere grunner enn der ektefellene har eid med like deler.
I noen tilfeller kan også den ene gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis er overtatt av den andre. Dette kan gis innenfor en tidsbegrenset periode, typisk frem til barna blir myndige eller behovet ikke lenger er rimelig. Dette betyr altså at selv om man som utgangspunkt kan ha rett til å overta en eiendom, kan den andre, da ofte den som har hovedomsorg for felles barn, i en overgangsperiode har rett til å bruke eiendommen, selv om den andre eier den.
Avsluttende merknader
I en deling av eiendeler ved skilsmisse er det altså avgjørende å skille mellom verdier til deling og rådighetsdeler mellom ektefellene. Dette er et område der det dessverre ofte kan bli konflikt mellom partene, enten i de situasjoner der begge ønsker å overta en eiendel eller en ønsker å selge på det åpne marked mens den andre vil beholde.
Disse tvistene må da løses gjennom en vurdering av eierandeler mellom dem eller en vurdering av om det foreligger slike særlige grunner som nevnt ovenfor. Kommer man ikke til enighet må eiendelen selges, enten privat eller gjennom tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser, jf. ekteskapsloven § 71 annet ledd.
Hos oss har vi lang erfaring med utfordringer knyttet til deling av eiendeler og bistår gjerne med å finne gode, konstruktive løsninger.