Med støtte i det arbeidsrettslige likebehandlingsprinsippet har Høyesterett i en nylig avsagt dom (HR-2020-2109-A) kommet til at innleide arbeidstakere har krav på ytelser etter en bonusordning på lik linje med ordinært ansatte.
To arbeidstakere var utleid fra et bemanningsforetak til et oljeselskap, som hadde etablert bonusordning for sine ansatte. Etter arbeidsmiljøloven § 14-12 a plikter et bemanningsforetak å sørge for at en utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid. Dette gjelder blant annet gjelder lønn, jf. § 14-12 a bokstav f.
Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at bonusordningen var en form for resultatavhengig avlønning, og at den dermed falt inn under lønnsbegrepet, slik at arbeidstakerne hadde krav også på bonus (fra bemanningsselskapet) på lik linje med det som hadde vært tilfelle om de to arbeidstakeren var ansatt i oljeselskapet.
Høyesterett tok utgangspunkt i hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-19 hvor det fremgår at arbeidstaker skal ansettes fast og at dette også er en politisk målsetning. I drøftelsen av om bonusen skulle anses som lønn i lovens forstand, ble det lagt vekt på målsetningen om likebehandling og omgåelseshensyn.
Dommen viser at likebehandlingsprinsippet står sterkt i norsk arbeidsrett.