De fleste som er gift og har barn, ønsker at formuen går videre til gjenlevende ektefelle og barna etter at man dør. Reglene i arveloven er tilpasset dette. Likevel er det slik at vi er forskjellige. Av ulike grunner er det mange som ønsker en annen fordeling enn det loven legger opp til. Da kan man opprette et testament.
Tidligere var familiestrukturene som oftest noe enklere enn hva de i mange tilfeller er i dag. Dette gjør at stadig flere har behov for å opprette testament, slik at man kan legge til rette for en annen fordeling enn hva bestemmelsene i arveloven legger opp til.
Hvem kan du tilgodese i et testament?
Et testament er et bevitnet skriv der arvelater setter opp hvordan h*n vil fordele sine verdier og eiendeler etter sin død. Alle kan tilgodeses i et testament, men arveloven legger noen begrensninger på i hvor stor grad man selv kan råde over det man etterlater seg, dette gjennom lovens rammer for arv til livsarvinger, ektefelle og i noen tilfeller også samboere.
I det følgende vil vi se nærmere på ektefellens og livsarvingenes rett til arv etter loven, og i hvilken grad man kan bestemme en annen fordeling i et testament. Dette er ment som en nyttig, noe overordnet oversikt over de viktigste reglene om fordeling av arv. Vi vil komme tilbake til samboeres arverett og reglene om rett til uskifte i senere artikler.
Ektefellens arverett
Dersom man er gift uten å etterlate deg livsarvinger ved sin død, vil avdødes ektefelle ha rett på halvparten av arven, resten vil tilfalle avdødes foreldre eller deres etterkommere. I slike tilfeller er ektefellens andel av arven uansett ikke lavere enn 6 G, altså cirka kr 720 000 pr 2024, uavhengig av om dette griper inn i øvrige slekts rett til arv.
Dersom man etterlater deg livsarvinger, det vil si barn, barnebarn eller oldebarn, er utgangspunktet at ektefellens rett til ektefellearv nedjusteres, dette ved at ektefellen vil ha rett til en firedel av formuen etter avdøde. Minstearv til ektefellen er uansett ikke lavere enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp (G) justeres jevnlig, og 1 G utgjør per i dag cirka kr 120 000, slik at ektefellen har rett på en minstearv på cirka kr 480 000 pr 2024, uavhengig av om dette griper inn i øvrige livsarvingers rett til arv. Utgjør 4G mine enn ¼, vil arven til ektefellene være ¼.
Dersom du ikke etterlater deg livsarvinger, og begge foreldrene dine er døde, og det ikke finnes etterfølgere etter dem, vil ektefellen din arve alt.
Til tross for dette utgangspunktet er det anledning til å begrense ektefellearven i testament. Det gjelder imidlertid et krav om at ektefellen i så fall må ha fått kunnskap om testamentet før arvelater dør, for at begrensningen i testamentet skal ha betydning. Uansett hva du bestemmer i testamentet, vil ektefellen uansett ha krav på minst 4 G, eventuelt 6 G.
Det er viktig å være klar over at ektefellens arverett ikke alltid har betydning i praksis, da ektefeller ofte har rett til å sitte i uskifte. Dette innebærer at den gjenlevende ektefellen overtar den førstavdødes formue, og at arven etter begge ektefellene først fordeles etter at begge er døde. Denne tematikken vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Livsarvingenes rett til arv
Dersom man ikke oppretter testament, vil livsarvingene arve alt man etterlater seg, etter at gjenlevende ektefelle har mottatt sin ektefellearv, ref. over.
Livsarvingene er i de fleste tilfeller arvelaters barn, men dersom ett eller flere av barna er død før arvelater, vil deres etterkommere motta den arv arvelaters barn skulle mottatt.
Dersom arvelater har livsarvinger, og i testament bestemmer at andre skal arve deler av det h*n etterlater seg, fører dette til at livsarvingene arver mindre. Livsarvingene vil likevel uansett ha krav på det som kalles pliktdelsarven. Arvelovens regler om pliktdelsarv er den viktigste begrensningen i hva man kan bestemme i et testament. Pliktdelsarven er i utgangspunktet to tredeler av formuen avdøde etterlater seg, men det er likevel mulig å begrense pliktdelsarven til 15 G til hvert av barna. 15 G som utgjør per 2024 cirka kr 1 800 000.
Bestemmelsen om at pliktdelsarven kan begrenses til 15 G har størst betydning for de som etterlater seg større formuer og har få livsarvinger. Det er også viktig å huske at livsarvingene har rett på pliktdelsarv fra begge foreldrene, slik at barna har rett på pliktdelsarv fra både mor og far. Dersom man har flere barn og etterlater seg en mer beskjeden formue, vil regelen om at hver livsarving skal arve sin andel av to tredeler av formuen kunne utgjøre en mindre arv enn 15 G til livsarvingen fra begge foreldre.
Er det opprettet testament med en fordeling som griper inn i pliktdelsarven, vil pliktdelsarven ha forrang foran testaments fordeling. Dette kalles en delvis testamentsugyldighet. Testamentet faller ikke bort i sin helhet, men må justeres i sitt innhold slik at pliktdelsarven ivaretas.
Oppsummering
Arveloven har en rekke begrensninger rundt hva som kan bestemmes i et testament, men det finnes også mange muligheter. Det kan være krevende å formulere testamentet på en slik måte at arveoppgjøret etter deg skjer på en slik måte som du ønsker. Det gjelder også flere formkrav for testamenter, og dersom disse ikke blir fulgt, vil resultatet normalt bli at testamentet er ugyldig. Det kan derfor være lurt å la seg bistå av advokat dersom du ønsker å opprette et testament. Advokatfirmaet Henriksen & Co har lang og bred erfaring med arverett, og bistår deg gjerne med dine behov for arveplanlegging og opprettelse av testament.