Advokat og partner Karoline Henriksen var i slutten av november i Høyesterett. Saken dreide seg om foreldelse av krav på erstatning fra barnevernet, og spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var hvorvidt skaden skulle anses voldt «i ervervsvirksomhet eller demed likestilt virksomhet» med den følge at 20-årsfristen i foreldelsesloven § 9 nr. 2 da ikke ville gjøre seg gjeldende.
Karoline representerte kommunen i saken som vant frem med at kravet var foreldet. Høyesterett legger til grunn at barnevernets virksomhet – i saker hvor barneverntjenesten utøver offentlig myndighet– ikke naturlig kan likestilles med ervervsvirksomhet, med den følge at den objektive foreldelsesfristen på 20 kommer til anvendelse i slike tilfeller.
Høyesterett uttaler at enkelte offentlige aktører – som skoler, universiteter, sykehus, andre helsetjenester og barnevern – driver virksomhet med innslag av både tjenesteyting og myndighetsutøvelse. I slike tilfeller legger Høyesterett til grunn at grensen må trekkes i lys av hva ansvarsgrunnlaget knyttes til. Er grunnlaget feil og mangler ved en tjenesteytelse, får det aktuelle unntaksalternativet i foreldelsesloven § 9 nr. 2 bokstav a i utgangspunktet anvendelse. For barnevernets del kan et eksempel være omsorgssvikt i en offentlig barneverninstitusjon. Men er ansvarsgrunnlaget i all hovedsak feil og mangler ved myndighetsutøvelsen, legger Høyesterett til grunn at unntaket ikke får anvendelse, med den følge at 20-årsfristen gjelder.
Avgjørelsen innebærer at det ved vurderingen av anvendelsen av 20-årsfristen for offentlig virkssomhets del må trekkes en grense mellom offentlig tjenesteyting og offentlig myndighetsutøvelse. Avgjørende vil være hva ansvarsgrunnlaget anføres å knytte seg til.
Les hele dommen her : https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2023/hoyesterett-sivil/HR-2023-2303-A/