Innledning
Årlig er det ca. 20 000 mennesker som inngår ekteskap. Ved ekteskapets start er utgangspunktet et ønske om å dele livet sammen, kanskje uten særlig tanke på at man ved å gifte seg også trer inn i et økonomisk fellesskap. Det er likevel slik at årlig er det i snitt 8 500 ekteskap som finner sin ende ved separasjon og skilsmisse og det økonomiske fellesskapet skal oppløses og fordeles. Dette kan skape en rekke vanskelige og potensielt krevende situasjoner, da partene kan ha både ulike økonomiske utgangspunkt, ulike tanker om deling og ulik forståelse av regelverket.
Ekteskapslovens utgangspunkt
Ekteskapslovens rettslige utgangspunkt er felleseie, det vil si at det man i fellesskap opparbeider seg av verdier (og gjeld) i løpet av ekteskapet som utgangspunkt er til likedeling mellom ektefellene. Man kan avtale seg helt eller delvis vekk fra dette gjennom opprettelse av ektepakt som gir enten en eller begge helt eller delvis særeie, men i denne lille artikkelen er det felleseiedelingen vi tar et blikk på.
Felleseie – skal alt da deles likt?
Det er en vanlig oppfatning at felleseie betyr at alt skal deles likt. Slik er det imidlertid ikke – det er kun det man sammen har opparbeidet av verdier i løpet av ekteskapet som er til likedeling. Nettoverdier hver av partene hadde med seg inn i ekteskapet, eller som en av dem har mottatt i arv eller gave fra andre en ektefellen i løpet av ekteskapet, kan holdes utenfor delingen i det økonomiske oppgjøret, etter reglene om skjevdeling i ekteskapsloven § 59.
I praksis betyr dette at dersom du f.eks. eide en hytte uten gjeld da du giftet deg, kan du holde verdien av hytta utenfor deling når oppgjøret skjer. Det sammen vil gjelde dersom du har mottatt arv fra f.eks foreldre som står på konto (er i behold) den dagen oppgjøret tar slutt.
Vilkår for skjevdeling
Skjevdelingsregelen ser oversiktlig og grei ut i loven, men har vist seg å være klart mer komplisert i sin bruk. For å kunne nå frem med skjevdeling forutsettes en rekke vilkår å være oppfylt. Et absolutt krav er at verdiene som kreves skjevdelt er i behold når ekteskapet tar slutt. Hvis man for eksempel hadde penger på konto ved ekteskapets start, kan man ikke bruke opp disse pengene gjennom ekteskapet og så kreve tilsvarende beløp skjevdelt ved bruddet. Dette gjelder også i de tilfeller der man har forbrukt skjevdelingsmidler, men så spart opp igjen tilsvarende beløp på konto. Denne nye oppsparingen vil bestå av verdier skapt i ekteskapet og kan ikke kreves skjevdelt, i et bytte for midlene som ble brukt opp.
Det er videre et vilkår at verdiene som kreves skjevdelt klart må kunne føres tilbake til midler som kan holdes utenfor deling. Det er den som krever en verdi skjevdelt som har bevisbyrden for at klarhetsvilkåret er oppfylt og som må sannsynliggjøre dette. Er midlene fortsatt på konto vil det være relativt enkelt å oppfylle dette kravet. Men i mange tilfeller vil midlene være investert i enten bolig, hytte eller andre eiendeler, noe som kan gjøre det komplisert å kunne følge pengene bakover til midler før ekteskapsinngåelsen eller arv/gave.
Kjente utfordringer knyttet til oppfyllelse av vilkårene
Erfaringsmessig ser vi at skjevdelingsproblematikken oftest dukker opp når det gjelder verdideling av fast eiendom. I mange tilfeller starter ektefellene sin felles vei som samboere og kjøper ofte sin første bolig sammen. De har begge gjerne noe egenkapital, men ofte i ulik størrelse. Underveis gifter de seg, selger første bolig, og investerer egenkapitalen fra salget inn i ny bolig som de så pusser opp. Det å klart kunne følge pengestrømmen, den opprinnelige egenkapital inn i avkastning fra markedet, videre inn i ny bolig og så skille denne fra felles oppussing mm. vil ofte være krevende, i alle fall i de ekteskap der ektefellene har vært gift i mange år og kjøpt og solgt flere boliger gjennom ekteskapet.
En annen årsak til at det kan være en krevende øvelse å oppfylle både vilkåret om at midlene må være i behold og klarhetsvilkåret, er en i dag mye brukt lånefinansiering i form av rammelån, også kalt boligkreditt. Ved denne type boligfinansiering har ektefellene en låneavtale med en gitt ramme der man kan hente ut midler innenfor rammen – og også betale inn større beløp i ujevnt tempo. Erfaringsmessig ser vi at mange bruker denne boligkreditten som en form for både hverdags- og sparekonto, der det settes inn og tas ut relativt hyppige og store beløp om hverandre. Ikke sjelden ser vi at en av ektefellene gjerne har satt inn store beløp på flere hundre tusen kroner, beløp mottatt som arveforskudd. Disse midlene nedbetaler da den benyttede boligkreditt og skaper et netto til skjevdeling, men noe tid etter tas deler av dette kanskje ut igjen og benyttes til å anskaffe en båt. Hvor ble det da av arveforskuddet – er det nå en del av båten eller ligger det fortsatt som en ervervet netto i boligen? I andre tilfeller anskaffes ikke en varig verdi i form av nye eiendeler, men i stedet tas det ut midler av boligkreditten for å innfri en kredittkortgjeld, for å kjøpe hagemøbler eller reise på ferie – er det opprinnelige innskuddet da i behold eller er dette forbrukt på kostnadene i etterkant av innskuddet? Kan man i slike tilfelle legge til grunn at det er klart at midlene er i behold?
Dette er en svært krevende tematikk og vi ser at det erfaringsmessig svært ofte ender ut i en løsning der begge parter utviser en form for felles skjønn og kommer til en helhetlig løsning der den ene får en skjønnsmessig beregning av sitt skjevdelingskrav.
Det skal kort også nevnes at el. § 59 åpner for at skjevdelingskrav kan nedsettes/bortfalle hvis de vil føre til et åpenbart urimelig resultat, et tema det blir for omfattende å gå videre inn på i denne artikkelen.