Hålogaland lagmannsrett avsa 22.september 2021 en interessant dom vedrørende erstatning for tap som følge av mangelfull og ansvarsbetingende rådgivning fra en advokat.
Erstatningskravet var fremmet av advokatens klient, en entreprenør som hadde utført et oppdrag for en kommune. Advokatens oppdrag bestod i å fremme krav i forbindelse med sluttoppgjøret. Kommunen bestred kravet og fremmet også et motkrav mot entreprenøren. Et sentralt spørsmål i tvisten var om entreprenøren hadde oversittet en søksmålsfrist som var fastsatt i avtalen mellom partene. Tingretten frifant kommunen, og entreprenøren ble dømt til å betale kommunen et millionbeløp i tillegg til sakskostnadene.
Forut for hovedforhandlingen i tingretten i saken mellom kommunen og entreprenøren, hadde advokaten mottatt et forlikstilbud fra kommunen. Entreprenøren aksepterte ikke tilbudet. Lagmannsretten la til grunn at advokaten ikke ga noe råd til entreprenøren vedrørende prosessrisikoen i forbindelse med forlikstilbudet, og dermed hadde heller ikke entreprenøren forutsetninger til å vurdere om det var rasjonelt å akseptere dette.
Spørsmålet for lagmannsretten i advokatansvarssaken var om det var uaktsomt av advokaten å ikke gi råd om prosessrisikoen i tilknytning til kommunens forlikstilbud.
Etter en samlet vurdering hvor lagmannsretten så hen til blant annet advokatens erfaring, kom retten frem til at det var liten tvil om at advokaten, da tilbudet om forlik ble presentert, forstod at det forelå en høyst reell risiko for at kommunen ville fått medhold, og at prosessrisikoen derfor var betydelig.
Lagmannsretten kom videre til at det var det var oppstått et tap på entreprenørens hånd som stod i årsakssammenheng med advokatens forsømmelser, ettersom lagmannsretten vurderte tilbudet som svært godt i lys av den risikoen som forelå for entreprenøren.
Lagmannretten skriver skriver:
«Slik lagmannsretten vurderer det opptrådte advokat [X] klart uforsvarlig og i strid med sine plikter som prosessfullmektig og rådgiver for [y] ved ikke å redegjøre for sine vurderinger knyttet til preklusjonsinnsigelsen, ikke å klargjøre den betydelige prosessrisiko – i lys av preklusjonsspørsmålet – som knyttet seg til en videre rettslig behandling av tvisten og ved ikke å forsikre seg om at [y] forstod betydningen av preklusjonsinnsigelsen.»
Lagmannsretten pekte i sine domspremisser på det uheldige i at advokaten hadde en egeninteresse i saken relasjon til spørsmålet om hvorvidt det var reklamert for sent, ettersom han – for det tilfelle at kravet var bortfalt – risikerte å komme i erstatningsansvar på grunn av fristoversittelsen.
Dommen understreker viktigheten av at advokater gir sine klienter kvalifiserte råd i forbindelse med forliksutspill, og at disse rådene bygger på en analyse av prosessrisikoen som kommuniseres til klienten på en måte som lar seg dokumentere i ettertid. Interessant er det også at lagmannsretten påpeke at i saker hvor advokater har en egeninteresse i utfallet av saken, skjerpes kravet til dokumentasjon for innholdet i de råd advokaten gir sin klient.