I en nå rettskraftig dom fra Frostating lagmannsrett omgjorde lagmannsretten tingrettens dom, og frifant kommunen i et erstatningssøksmål som bygget på en påstand om at kommunen var ansvarlig for at skadelidte ble mobbet under skolegangen.
Lagmannsretten tok utgangspunkt i at skadelidte hadde opplevd en rekke problemer opp igjennom den tiden han gikk på skolen, herunder at hans sosiale fungering med jevnaldrende var dårlig, han gjorde ikke lekser og var uopplagt på skolen. Da skadelidte var 13 år gammel sendte skolen en bekymringsmelding til barnevernet, som kom på hjemmebesøk. Skadelidte fortalte da at han ble ertet av andre medelever.
Utover varselet til barnevernet, var det ikke dokumentert at skolen hadde iverksatt ytterligere tiltak for å kartlegge skadelidtes situasjon i relasjon til mulig mobbeproblematikk på skolen.
Etter at skadelidte hadde fullført grunnskolen var hans fungering under videre utdannelse svært redusert på grunn av psykiske helseutfordringer. Hans senere forsøk på å komme ut i arbeidslivet lyktes heller ikke.
Da han var om lag 30 år, ble han utredet av psykologspesialist, som da satte diagnosen Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig depresjon, samt aanslo en medisinsk invaliditet på 54%. Et par år etter dette saksøkte skadelidte kommunen med krav om erstatning.
Kravet ble begrunnet med at kommunen var ansvarlig for hans psykiske lidelser og de økonomiske konsekvensene av disse, fordi skolen kunne bebreides for ikke å ha iverksatt mer omfattende tiltak for å forhindre mobbingen.
Under sakens behandling for lagmannsretten ble det oppnevnt en medisinsk sakkyndig spesialist i psykiatri. Den sakkyndige vurderte bl.a. at skadelidtes symptomer kunne fære forening med en PTSD-lidelsen, gitt at retten skulle komme til at han hadde vært utsatt for et vedvarende traume i form av mobbing over meget lang tid. Den sakkyndige la imidlertid til grunn at også andre forhold kunne forklare skadelidtes symtomer/plager.
Lagmannsretten la som et utgangspunkt til grunn at skadelidtes symptomer på generell basis var forenlig med psykiske skader som følge av mobbing, men at de også kunne skyldes andre forhold.
Etter en bred bevisvurdering med utgangspunkt i de begivenhetsnære, skriftlige bevis som forelå, konkluderte lagmannsretten med at skadelidte, til tross for at han utvilsomt opplevde skolegangen som en vond tid, ikke hadde sannsynliggjort at han hadde blitt utsatt for erstatningsbetingende mobbing. Lagmannsretten - i motsetning til tingretten - frifant kommunen for erstatningsansvar ettersom kommunen derfor heller ikke kunne bebreides for skadelidtes helsemessige problemer.
Dommen er et eksempel på de erstatningsmessige utfordringene som følger med en PTSD-diagnose, ettersom denne diagnosen er årsaksbasert, der ett av de sentrale diagnosekriteriene er at man må ha blitt utsatt for en ekstrem, negativ psykisk belastning. Når tilstedeværelsen eller omfanget/intensiteten av denne belastningen er omstridt, vil det kunne være vanskelig for en rettsoppnevnt sakkyndig å konkludere sikkert, uten å foregripe den bevisvurderingen som i siste instans tilligger domstolen. Tilsvarende vil det kunne være utfordrende for domstolen å gjøre sin bevisvurdering uten en viss påvirkning også av den diagnose som den sakkyndige eventuelt finner grunnlag for å stille.
Videre er dommen et eksempel på at domstolene, i samsvar med de prinsipper for bevisvurderingen som tidligere er trukket opp av Høyesterett i flere dommer, vil kunne være noe tilbakeholdne med å uten videre legge skadelidtes forklaring til grunn, når denne forklaringen gjelder noe som skal ha skjedd langt tilbake i tid og har svak støtte i mer begivenhetsnære og objektive bevis i form av skriftlig materiale.
Endelig – og kanskje det viktigste og mest prinsipielle– er dommen et eksempel på at det går en grense mellom mobbing og mindre graverende erting som er svært utbredt «normalatferd» blant barn, og som må tåles uten at det nødvendigvis krenker retten til et godt psykososialt miljø som skolene skal tilrettelegge for.
Kommunens prosessfullmektig for lagmannsretten var advokat Karoline Henriksen