Ny dom fra Høyesterett om de rettslige grensene for erstatningsansvaret

En 15 år gammel gutt med Downs Syndrom døde som følge av en behandlingssvikt ved Ullevål sykehus i Oslo. Guttens mor fant sin sønn død eller døende, uten pust og med blå hud, da hun våknet etter å ha overnattet sammen med sønnen sin på sykehuset. Moren måtte selv tilkalle helsepersonell som forgjeves satte i gang forsøk med gjenoppliving. Som følge av dette, ble moren påført en psykisk skade. Moren krevde erstatning fra Staten v/Pasientskadenemnda. Høyesterett behandlet saken i dom av 30. oktober 2018, og fant at vilkårene for erstatningansvar for sykehuset var oppfylt.

Partene var for Høyesterett enige om at det forelå ansvarsgrunnlag i saken. De var videre enige om at det forelå faktisk årsakssammenheng mellom hendelsen moren var utsatt for og hennes psykiske skade. Spørsmålet for Høyesterett var begrenset til de rettslige grensene for erstatningsansvaret, altså om morens psykiske skade var så upåregnelig og fjern at dette utelukket erstatningsansvar for sykehuset. Førstvoterende dommer Bårdsens beskrivelse av rettstilstanden på dette området, tar utgangspunkt i de såkalte «sjokkskadedommene» fra 1960 (Bersagel), 1966 (Sola) og 1985 (Hauketo), hvor Høyesterett har trukket opp meget snevre grenser med hensyn til tredjemanns erstatningskrav som følge av sjokkskader. Dommer Bårdsen uttaler på vegne av et enstemmig Høyesterett at det nå er grunnlag for å foreta en «viss justering» av den restriktive linjen som kommer til uttrykk i «sjokkskadedommene». Oppmykningen begrunner Høyesterett bl.a. med at vi både nasjonalt og internasjonalt har fått vesentlig mer og dypere innsikt i psykologiske skademekanismer, årsaksforhold og komplekse sorgreaksjoner, som blant annet innebærer at man i større grad enn før vil kunne anse psykiske skader når noen mister et barn som påregnelige. Høyesterett ser også til utviklingen ellers i Europa, som går i retning av et videre vern.

Høyesterett forlater imidlertid ikke tanken om at det for erstatningskrav som følge av sjokkskader gjør seg gjeldende spesielle avgrensningshensyn, slik at det fortsatt gjelder en meget streng praksis på dette området.  Det blir også vist til den langvarige og festnede rettsoppfatningen som argument mot å gjøre et større sprang, både under henvisning til Høyesteretts egen praksis og til at lovgiver har lagt denne praksisen til grunn for ulike erstatningsordninger.

I dommen fremholdes at det fremdeles er god grunn til å trekke nokså snevre rammer for hvilken personkrets som omfattes. Et naturlig utgangspunkt ifølge Høyesterett, er at vedkommende må høre til den indre kjerne av pårørende.

Den konkrete adekvansvurderingen gjør Høyesterett kort, hvor utgangspunktet tas i at skadelidte var moren til den 15 år gamle gutten som døde på sykehuset. Høyesterett kom til at det ikke lenger burde stilles krav om at selve skadesituasjonen var helt ekstraordinær eller særlig gruoppvekkende. Grensen bør trekkes ut fra den helt spesielt nære personlige og følelsesmessige bindingen som en forelder har til sitt barn, som alltid vil føre til en tung psykisk belastning når et barn dør eller blir hardt skadet. Det må likevel være forhold rundt skadesituasjonen eller omstendighetene rundt den som i seg selv representerer en særlig belastning for forelderen, utover selve tapet av barnet. Vurderingen må, innenfor rimelighetens grenser, knyttes opp mot den konkrete forelderens forutsetninger.

Selv om Høyesterett ikke hadde erstatningsutmålingen til behandling, kom førstvoterende dommer Bårdsen med noen uttalelser til denne avslutningsvis. Adekvansbetraktninger kommer også inn ved avgjørelsen av hvilke tapsposter som kan kreves erstattet, og når det gjelder omfanget. I en del tilfeller, vil det nok være spørsmål om å begrense dekningen til en overgangsperiode. Det betyr at den ansvarlige skadevolder/selskapet kan argumentere for en begrensning i erstatningsutmålingen basert de samme adekvansmomentene som kommer til anvendelse i vurderingen av om det er rettslig årsakssammenheng.  

 

Avgjørelsen er tilgjengelig på Lovdata: https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2018-2080-a